Shantaram - dobbeltmoralsk historie om folk og røvere i Bombay by

Forfatteren av boken SHANTARAM, Gregory David Roberts (født 1952), rømte på høylys dag i 1980 fra et fengsel i Australia. Han hadde da sonet 2 år av en dom på 20 år, for væpnet ran. Han var på flukt i mer enn ti år, men ble arrestert i Tyskland i begynnelsen av 90-tallet. Åtte av de første årene på rømmen, opphold han seg i Bombay. Romanen SHANTARAM handler om denne tiden og er basert på det liv som forfatteren da levde. Romanen tar utgangspunkt i Roberts egen opplevelser og har blitt en fasinernede roman på litt over 900 sider.


Det er tvilsomt nok å kunne hevde, som Barak Obama, at krig kan forsvares for å oppnå fred. Men mafiavirksomhet på sitt mest groveste, kan ikke forsvares ved at man evner å drøfte det godhet, kjærlighet, dygd, dyd og dannelse. Jeg er ikke sikker på om forfattren av Shantaram gjør det. Denne tvilen har jeg fordi den beskriver en underkastende beundring fra alle disipplene, også fra Lin/Shantarm. Denne er rettet mot mafiabossen og er lik både når det gelder det kriminelle arbeidet han leder og de moralfilosofiske betraktnigene til sjefen, Khaderbahi.

Mitt hovedspørsmål er: Vil slike røvere som lever så i ondskapens kjerne, med plyndring, tyveri, valutasvindel, narkotikahandel, falskneri, mord, henrettelser og tortur (med en total underkastelse fordi sjefen har rett) – også kunne utvikle evnen til å reflektere klokt og overbesviende over det gode, det vakre, kjærlighet og skjønnhet. Boken kan tyde på at forfattrene mener der - fordi de lever i ytterpunktene med hnsyn til levesett.


Boken beskriver de store og små bedrag. Alle bedras og bedar - internt i mafiagjengen og ut mot samnfunnet. I stort og i det nære melommenneskelige. Et eksemple er mafialederens tilsynelatende støtte til Lins arbeid i slummen. Han støtter Lin med medisiner og utstyr og gir inntrykk av at dette er for å være med å redde liv og lindre smerte blant de de fattige i slummen. Så viser det seg at han gjør det ene og alene for å teste ut om medisiner, kjøpt på svartebørsen, virker etter hensikten – slik at han senere kan sende tilsvarende som sin hjelp til de han støtter til de som driver krig og terror i Afganistan.

Jeg skal fylle ut flere betraktinger med noen sitater, men dette er starten... og slutten

Til slutt blir at løst opp og alt bedrag og dobbeltspill avsløres og erkjennes av Shantaram /Lin - og han blir fri. Fri fra den kvinnen han elsker.Fri fra den og det han beundret. Det er håpet!


Bilde: David Gregory Roberts på tur med venner. Bildet er ikke fra mafia-perioden hans.Derimot er de ute for å skaffe penger til Sankalp Rehabilitation Trust.

Kompetenet kapitalister har smarte penger

I de siste 10-årene har det vært en økt synlighet og engasjement fra Europas Business Angels (BA). Dette gjelder særlig BAs i Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Antall BA i Europa er estimert til mellom 50 000 og 100 000 personer – kun en brøkdel av tilsvarende tall fra USA.

En Business Angels er - High net worth individuals who invest their own money, along with their time and expertise, directly in unquoted companies in which they have no family connection, in the hope of financial gain-( Mason 2005). Risikokapital fra BA omtales som ”smarte penger” (Mason, 2005).

BAs dekker kapitalgapet mellom ca EUR250 000 – EUR 2,5 mill i tidligfase høyrisikoprosjketer i nystartede bedrifter og kan betraktes som den viktigste aktørene i denne delen av risikokapitalmarkedet.

For nasjonalstater og regioner som ønsker å øke andelen av nystartede kunnskapsintensive bedrifter, er det behov for å stimulere både etablerte og nye BAs til økt deltakelse. Dette fordi forskning (Jeffery E. Sohl for the Centre of Venture Research, University of New Hamshire and EBAN With Paper 2007) både i USA og Europa viser at BAs er den viktigste kilden til kompetent kapital for såkorn- og oppstarstartfasen i bedrifter.

BAs operer i økende grad sammen i syndikater og mer organiserte fellesinvesteringer og også sammen med VC-fond og venturekapitalister.

Det er behov for at Norge tydeligere inkluderer BAs og private investorenes i en helhetlig politikk for innovasjon og nyskaping. Kanskje kan inspirasjon til det hentes fra andre land. Her er noen eksempler på hvordan noen andre land agerer:

For å øke den generelle oppmerksomheten om BAs arrangerer France Angels og departementet for SMB i 2006 The Business Angels Week. En slik BA-uke vil også bli gjennomført i 2007.

Sweden Venture Capital Assosiation (SVCA) er en felles organisasjon for både BAs og BANs, den formaliserte private equity-industrien og for venturekapitalister. Dette gir SVCA en mulighet til å arbeide for å styrke forbindelsen mellom de private aktørene i risikokapitalmarkedet.


EASY-project er et europeisk konsortium med BANs og tidligfase Venture fond. Hensikten er å bl.a. å fremme transnasjonale investeringer fra både de formelle og uformelle investorene.

LINK Scotland er en paraplyorganisasjon for 18 BA-syndikater. Kunnskapsnivået er høyt og renommeet til disse syndikatene er svært godt. BAs i Scotland er en akseptert del av risikokapitalmarkedet. The Scottish Co-invetsment Fund er et av de få fondene i Europa hvor fellesinvesteringer skjer automatisk hvis et BA-syndikat ønsker å ta del i en investering.

BAN Vlaanderen i Belgia har en avtale med en organisasjon (som de norske TTO?) som kobler investorene opp til forskningsbaserte ideer utviklet i belgiske universiteter.


Hensikten med å trekke frem slike eksempler fra andre land, er å forsøke å gi et bidrag til diskusjonene om utvikling av de norske miljøene og organisasjonene på dette området. En forstudie jeg foretok i 2006-2007 viste at Norge ikke er i front når det gjelder organisatoriske og praktiske løsninger for å fremme privat kompetent kapital til unge bedrifter med vekstambisjoner og vekstpotensial. Dette er ikke nødvendigvis en oppgave for myndighetene, bort sett fra en anerkjennelse av de private aktørenes rolle og oppgave og en erkjennelse av den samfunnsnytten de private investorenes og BAs bidrag til utviklingen av nye bedrifter.

Myndighetene i Storbritannia og Frankrike har kommet med slik anerkjennelse og erkjennelse. Norske myndigheter utfordres til å gjøre det samme.

Et av de viktigste konsekvensene av en slik anerkjennelse og erkjennelse er bidragene fra myndighetene til økte investeringer fra BAs, gjennom skatteinsentiver som virker sammen med skattelette. Skatt spiller en viktig rolle ved to faser i BA’s investeringssyklus:
- på investeringstidspunktet - når egenkapital tilføres bedriften
- ved exit - når investoren selger sin kapitalandel

Skattereformene som er gjennomført i OECD-land de siste 10 årene trekker på den ene siden de generelle skatteregimene mot flatere skatt. Reformene har det felles trekk at skattefundamentene økes, generelle fradragsmuligheter og skattereduserende mekanismer reduseres og systemene forenkles. Samtidig er det en tendens til at arbeidskraft og særlig kapitalgevinster skattelegges lavere enn før, da disse representerer elastiske eller mobile skatteelementer .

På den annen side er det flere og flere land som innfører skatteinsentiver og målrettede skattereduserende tiltak for bl.a. å fremme nasjonale samfunnsdefinerte behov, reparere markedssvikt og for å reparere systemsvikt i de nye generelle (nøytrale) skattesystemene: detet ser vi for eksempel skattestimulanser til økt satsing på FoU og ved skatteinsentiver for økt engasjement fra private investorer. Slike insentivssystemer kompliserer (de ”nøytrale”) skattesystemene.

Ut fra de samtalene som jeg hadde med europeiske BAs i 2006/07 kommer ikke skattemessige forhold høyt opp som vurderingskriterium når investeringsvalg gjøres. Særlig er BAs i Storbritannia slette ikke opptatt av skatt. Her er det etablert liberale insentiver og skatteforhold for de private investorene og slik sett er det ingen grunn til at skattforhold fremstår som viktig. Det er de forretningsmessige forholdene som vurderes og som er avgjørende for investeringsbeslutninger. ”Alle” er allikevel opptatt av skattemessige forhold som en nasjonal rammebetingelse og har synspunkter og forslag til hvordan landets skattesystem for private investorer bør endres.


En sammenligning av skattesystemene viser at Storbritannia og Frankrike har en skattepolitikk og har innført skatteinsentiver og skattelette for å stimulere privat sparekapital til investeringer i nyetablerte bedrifter. Både Storbritannia og Frankrike har i tilegg målrettede skatteinsentiver som er rettet mot utviklingen av forretningsideene i bedriften, så som skatteinsentiver for å øke FoU. Slik fremstår disse to landenes støtte til unge og små vekstbedrifter som en helhet, hvor de private kompetente investorene er en tydelig integrert del av politikken. Dette perspektivet og denne helheten mangler i den norske næringspolitikken.

Storbritannias ulike insentiver for privatpersoners investeringer er det mest avanserte i Europa. Privatpersoner og BAs gis skattelette for både kapitalgevinster og kapitaltap og skattelette på investeringstidspunktet.

Skatteregimet som er bygget opp omkring konseptet som kalles Young Innovative Companies (YIC) i Frankrike er også et resultat av en gjennomtenkt og gjennomført helhetlig politikk for å støtte etableringen av nye vekstbedrifter.

Hovedprinsippet i disse landenes konsepter er å gi skattelette samtidig som det gis målrettede skatteinsentiver for en samfunnsøkonomisk nyttig/ viktig kanalisering av sparekapital.

Les mer om Business Angels

Bilde - Englehierakiet fremstillt i kuppelen i Baptisteriet til Domkirken i Firenze

Del 2: Av ABC lærer en å lese og å leve……

Kongespeilet som en veiviser - ! - Helt konge!!
Kongespeilet (norrønt Konungs skuggsjá, lat. Speculum regale), norsk pedagogisk-filosofisk skrift fra 1200-tallet. De fleste vil være enig om at dette er det betydeligste litteraturverk som er bevart fra Norges middelalder.

Så vidt jeg vet er Kongespeilet det første dialogverket vi kjenne i Norden. Denne formen er imidlertid i tråd med tradisjoner slik vi kjenner det i filosofiske skrifter fra antikken. Det er en sønn som spør og svarene gis av faren. Slik utvikler diaolgparnerne seg og vi, som lesere, får del i denne kunnskapen, både som formidlingsform og innhold.

I dag hevder ”alle” at det er dialogformen som fremstår som løsning på mange utfordringer i samfunnet – særlig de overnasjonale frode det er de mellommenneskleig kavliteten som avgjør resultatet. Som om dette skulle være nå nytt! Dette kan vi nettopp finne mye kunnskap om fra antikken, og særlig i Platons verker (se bilde). Min forståelse og definisjon av Platons ”sanne dialog” er at man som dialogpartner evner å ta inn andres syn på en slik måte at eget syn utvikles og endres – først da har man hatt en sann dialog! Dette utfordrer mange overivrige politikere –både folkevalgte og ikke-folkevalgte, som er mer opptatt av å overbevise og vinne enn å korrigere og endre egnet syn til et felles syn.
Det er i lyset fra Platons definisjon av sanne dialoger jeg ser Kongespeilets samtaler og relevansen til mange av egne og felles utfordringer!

Det er den første delen Kongespeilet - dette fantasitiske dialogverket jeg vil konsentrer meg om og forsøke å del med å gjengi dialogene. Disse samtalene inneholder praktiske og moralske råd angående god business og godt kjøpmannsskap i forhold til land og kulturer som lå i periferien av det geografiske område man den gang pleide å ferdes i, Island, Grønland og Irland, sies det i SNL. Den viser at kunnskap om internasjonal business, samfunnsansvar og moral, men også regler for prising av varer og tjenester, risikovurderinger og formuesforvaltning, hadde et innhold som er relevnt i vår globaliserte og og åpne økonomi.

- Kongespeilet er forfattet i en stil, som var utviklet i norrøn litteratur fra den latinske middelalderlitteraturs retorikk. Her er rikelig med kunstferdige perioder, sammensatte adjektiver, abstrakte uttrykk og billedbruk. de å ferdes i, Island, Grønland og Irland-, sier Halvard Magerøy i SNL. (kilder og sitater fra SNL- Store Norske Leksikon Forfattet av: Hallvard Magerøy).
Les mer
Les mer i Wikipedia

Professor Sverre Bagge skriver i det innledende essayet til Kongespeilet
- I Kongespeilet møter vi en fjern verden, men vi møter også et enkeltmenneske: Et intelligent menneske som for 750 år siden, ut fra helt andre forutsetninger enn våre, forsøkte å forstå tilværelsen, samfunn, kultur, historie og politikk.

I boken brukes ordet "Norðljos" for første gang. Norsk Teknisk Museum sier på sin hjemmeside at forfatteren, som trolig bodde i Trøndelag et sted - gir inntrykk av å kjenne nordlyset gjennom landsmenn som reiste til Grønland. Kongespeilet gir de mest nøkterne beskrivelser av nordlyset fra middelalderen. For vikingene på vei til Grønland var nordlyset et vakkert veilys.Kilder og sitater fra Norsk Teknisk Museum
Selv om tittelen forteller et dette er et verk som skal lære en prins dannelse og oppdragelse, har det allmenn hensikt, det sies bl.a. «... skrevet for alle og er med til lovlig bruk akkurat som en allmenning».

Slik fremsto Kongespeilet som en veiviser og en kunnskapsallmenning – som det også fremstår for oss i dag.

En gjengivese av dialogene vil føge i del 3 og del 4 ... i serien Av ABC lærer en å lese og på leve...

Vil du kjøpe en gammel utgav fra 1768 ? - Første trykte utgave av Kongespeilet?
Du får den hos Antikvariat Richard Sørbø i Drammen til den nette sum NOK 12 000,-

Eierskifte kan gi muskler til ny vekst

I en situasjon med urolige tider for mange bedrifter er det grunn til å være særlig opptatt av verdiskaping og fornyelse. Dette fordi samfunnets velferd er avhengig av lønnsomme bedrifter og det er kun lønnsomme bedrifter som evner å fornye seg som kan gi kan sikre arbeodspalsser. Lønnsomme bedrifter er avhengig av godt eierskap. De aller fleste bedrifter – særlig de mindre bedriftene – er eid gjerne også ledet av samme personer og familier.

På grunn av eldrebølgen står mange av disse bedriftene foran et eierskifte. Som en del av et pilotprosjekt, i regi av eierskiftealliansen
i Akershus, har analysebyrådet Menon gjort en studie på både fylkes- og kommunenivå: Denne viser at dette fylket har nesten 3000 bedrifter med mindre enn 50 ansatte hvor hovedeier som er eldre enn 55 år. Disse eierne sysselsetter ca 16 000 personer, som leverer en årlig verdiskaping på kr 4,6 MRD.

Menon har i en landsdekkende analyse anslått at 40 % av norske SMB bedriftene i de neste 10- 15 årene vil gjennomgå et eierskifte. Dette blir en formidabel endring i norsk næringsliv. Noen av disse bedriftene skal og bør legges ned. Men det er viktig for samfunnet at småbedrifter som har verdiskapingspotensialet og utviklingsmuligheter, blir videreført.

For samfunnet er det like viktig å videreutvikle eksisterende bedrifter, som å etablere nye. Det er større samfunnsøkonomisk lønnsomhet i å videreføre en lønnsom arbeidsplass enn å etablere en ny. Er det vekst- og utviklingsmuligheter, kan de gi større verdiskaping og flere arbeidsplasser, men det forutsetter at overgangen til neste generasjon eller salg av bedriften til nye eiere, håndteres på en god måte.

Generasjons- og eierskifter – hva er de samfunnmessige utfordringene?
Mange eierskifter kommer på samme tid fordi mange eiere av SMBs snart skal pensjoneres. Dette berører alle regioner, fylker og kommuner i Norge. For de med vekstmuligheter kan verdier sikres og verdiskapingen økes hvis eierskiftet igangsettes i tide. Her er noen utfordringer basert på erfaringen fra Eierskiftealliansens pilotprosjekt i Akershus fylke:
-I enkelte kommuner stammer 30% - 50% av verdiskapningen fra bedrifter hvor eier er 55 år eller eldre. Et godt eierskifte er viktig for det lokale næringsliv og sysselsetting.
-Eierskiftet gjennomføres for sent. Småbedriftseiernes hverdag er at de bl.a. må selge, kjøpe, produsere og lede virksomhetenes mange funksjoner. En slik hverdag gir få pusterom til å planlegge fremtiden og bl.a. planlegge og å gjennomføre eierskifte.
-Årlig verdiskapning faller etter at eier passerer 60 år. En sikring av fortsatt verdiskaping krever eierskifte i tide. Slik kan viktig verdiskapning i mange lokalsamfunn skikres.


-Eierskifte er en komplisert prosess med juridiske, økonomiske, skattemessige, følelsesmessige og strategiske aspekter. Eierskifter i SMB skjer vanligvis kun en gang i eiernes live. Eier mangler erfaring, hvert skifte er unikt. Det er viktig å lære av andre.
-Det er for få synlige kjøpere. Mange privatpersoner starter opp bedrifter, men få personer vurderer å kjøpe en liten bedrift. Dette selv om det er erkjent at det kan være mange fordeler ved å overta -, fremfor å starte opp en ny bedrift.

Det meste av eierskifteutfordringene må SMB-eierne selv takle og selv ta ansvaret for, men politikere og myndigheter kan skape bedre rammebetingelser for private norske eiere ved å fjerne formuesskatten, som tapper bedriftene for viktig kapital, enten bedriften går med overskudd eller underskudd. Fjerning av arveavgiften er et annet viktig bidrag. Den kan bety mye for dem som skal overta en bedrift.

Sist, men ikke minst, kan politikerne og myndigheter synliggjøre, gi anerkjennelse og verdsette dem som bruker egne midler og egen innsats for å skape virksomheter, som gir arbeidsplasser, inntekter og velferd. I Norge kan dette gjøres bl.a. ved økt politisk oppmerksomhet og nasjonale aktiviteter som letter eierskifte for små og mellomstore bedrifter. Slik kan det være med å stimulerer til at nye SMB-eiere med nye muskler gir sitt bidrag til økonomisk verdiskaping, vekst og sysselsetting .


Presseoppslag
Les mer om temaet i Dagens Næringslivs bilag den 30.nov 2009

Her kan du delta i dialog om eierskapstemaer?

Bilde: Bak fra venstre; Kristian Skjølaas NHO Oslo og Akershus, Marit Graff Hagen Bedriftsforbundet, Monica Mathisen Sparebank1 og Geir Samdal gess.no Generasjons- og EierSkifte Senter
Foran fra venstre: Unni Kaspersen Nordea, Viveka Bøhn Fokus Bank og Heidi Lill Oppegaard HSH

Del 1 "Av ABC lærer en å lese alle bøker ......

... derfor er det bedre dess flere yrker som følger dette". Dette sitatet skal jeg komme tilbake til i en senere blogg. Jeg avslører ikke her å nå hvor det har sitt opphav, men mange vil sikkert nok vite det.

Behovet for boklæret kunnskap er noe vi ofte sier er knyttet til vår tid. Ofte hevder jeg selv at vitenskapliggjøring av kunnskap og evenen til å abosbere den, er viktigere i vår tid enne før. Før var det de praktiske erfarinegen fra hvordan båten klarte seg i vær og vind som var vikitigst. Båtbygger og skipper var ofte samme person eller sto hverandre nær og deres praktiske erfarnger fra tidligere båtbygging la grunnlaget for den utvikling som skulle prege neste båt. Hvordan man omsatte erfaringenen fra praktisk bruk om hvordan båten bar, var kritisk kunnskap og kunne være liv eller død. Men er det områder hvor boklært kunnskap er langt eldre enn vi tror?

Jeg har lenge ønsket å trekke noen tråder bakover i vår nordiske tid for å finne en av kildene til kunnskap om både innhold og form for god business. Det er det jeg vil gjøre i neste blogg.

Avslutter her med nok et sitat: " Men det skal du huske, at hver den stund du får høve til det, skal du tenke på opplæringen din ... For det er en almidelig erfaing at de som får kunnskapen sin av bøker, de har mer forstand enn alle andre..."

Kryssbefruktning med bedriften i sentrum !

”Det er viktigere enn noensinne å få på plass strukturer som letter det jeg kaller «cross fertilization»; møtet mellom ulike idéer, tankesett og kulturer”, sier Senator Pierre Laffitte (bilde) i et intervju i Teknisk Ukeblad. Han startet og har ledet utviklingen av Sophia Antipolis på den franske riviera - parken som av mange regnes som Europas Silicon Valley. Senator Lafitte etterlyser norske aktører i tilknytning til sine synspunkter om innovasjonspolitiske utfordringer for de europeiske land.

Mitt utgangspunkt for å drøfte innovasjon er koblet opp til Lafittes etterlysning og baseres i denne sammenheng til den økonomiske forskjellen på forskningen og innovasjon:
Forskning er å bruke penger for å få ny kunnskap, mens å innovasjon er å bruke kunnskap for å tjene penger.

Innovasjonspolitikkens funksjon er å legge til rette for at norske bedrifter og offentlige virksomheter utvikler sin evne til å bruke og spre lønnsomme innovasjoner. Forskerne og lærerne skal evne å utvikle ny kunnskap for slike innovasjoner.
Som en del av grunnlag for å evaluere og forbedre vår nasjonale innovasjonspolitikk mener jeg en slik kryssbefrukningen må bygge på :
Bedriftene og offentlige virksomheter er de avgjørende aktørene i vår åpne økonomi. De er nøkkelagentene for tilpassing til teknologisk endring og utvikling og til nasjonenes internasjonale konkurranseevne. Deres økonomiske verdiskaping danner grunnlaget for all annen økonomisk prestasjon i samfunnet, både når det gjelder form og nivå.

Dette lesete jeg mer om i boken basert på arbeidene til Peter Hall og David Soskice (2001): The varieties of capitalism (VoC). Hall og Soskice skiller grovt sett mellom to modeller for kapitalistiske markedsøkonomier: “Coordinated Market Economies” (KMØ) og Liberal Market Ecomomies (LMØ). OECD-landene plasseres i hver sin kategori, hvor USA, Storbritannia og Irland de typisk ”liberale”, mens Tyskland og Frankrike er typisk ”koordinerte”. Norge regnes som KMØ.

Peter Hall og David Soskice sier at bedriften er den avgjørende aktøren i en kapitalistisk økonomi. De er nøkkelagentene for tilpassing til teknologisk utvikling og til nasjonenes internasjonale posisjoner innen forskning og utdanning

Disse forskerne setter bedriftene i sentrum av analysene intensjonen er å bygge bro mellom business-studier og komparativ politisk økonomi. To disipliner som alt for ofte ikke kobles sammen. Ved å integrere et spillteoretisk perspektiv i mikroøkonomien (bedriftsnivå) inn i en analyse av makroøkonomien, er ambisjonen å knytte mikroøkonomi til viktige områder i makroøkonomien.

Hva trengs for å styrke en slik vertikal økoniomisk tilnærming i vår innovasjonspolitikk?