I de siste 10-årene har det vært en økt synlighet og engasjement fra Europas Business Angels (BA). Dette gjelder særlig BAs i Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Antall BA i Europa er estimert til mellom 50 000 og 100 000 personer – kun en brøkdel av tilsvarende tall fra USA.
En Business Angels er - High net worth individuals who invest their own money, along with their time and expertise, directly in unquoted companies in which they have no family connection, in the hope of financial gain-( Mason 2005). Risikokapital fra BA omtales som ”smarte penger” (Mason, 2005).
BAs dekker kapitalgapet mellom ca EUR250 000 – EUR 2,5 mill i tidligfase høyrisikoprosjketer i nystartede bedrifter og kan betraktes som den viktigste aktørene i denne delen av risikokapitalmarkedet.
For nasjonalstater og regioner som ønsker å øke andelen av nystartede kunnskapsintensive bedrifter, er det behov for å stimulere både etablerte og nye BAs til økt deltakelse. Dette fordi forskning (Jeffery E. Sohl for the Centre of Venture Research, University of New Hamshire and EBAN With Paper 2007) både i USA og Europa viser at BAs er den viktigste kilden til kompetent kapital for såkorn- og oppstarstartfasen i bedrifter.
BAs operer i økende grad sammen i syndikater og mer organiserte fellesinvesteringer og også sammen med VC-fond og venturekapitalister.
Det er behov for at Norge tydeligere inkluderer BAs og private investorenes i en helhetlig politikk for innovasjon og nyskaping. Kanskje kan inspirasjon til det hentes fra andre land. Her er noen eksempler på hvordan noen andre land agerer:
For å øke den generelle oppmerksomheten om BAs arrangerer France Angels og departementet for SMB i 2006 The Business Angels Week. En slik BA-uke vil også bli gjennomført i 2007.
Sweden Venture Capital Assosiation (SVCA) er en felles organisasjon for både BAs og BANs, den formaliserte private equity-industrien og for venturekapitalister. Dette gir SVCA en mulighet til å arbeide for å styrke forbindelsen mellom de private aktørene i risikokapitalmarkedet.
EASY-project er et europeisk konsortium med BANs og tidligfase Venture fond. Hensikten er å bl.a. å fremme transnasjonale investeringer fra både de formelle og uformelle investorene.
LINK Scotland er en paraplyorganisasjon for 18 BA-syndikater. Kunnskapsnivået er høyt og renommeet til disse syndikatene er svært godt. BAs i Scotland er en akseptert del av risikokapitalmarkedet. The Scottish Co-invetsment Fund er et av de få fondene i Europa hvor fellesinvesteringer skjer automatisk hvis et BA-syndikat ønsker å ta del i en investering.
BAN Vlaanderen i Belgia har en avtale med en organisasjon (som de norske TTO?) som kobler investorene opp til forskningsbaserte ideer utviklet i belgiske universiteter.
Hensikten med å trekke frem slike eksempler fra andre land, er å forsøke å gi et bidrag til diskusjonene om utvikling av de norske miljøene og organisasjonene på dette området. En forstudie jeg foretok i 2006-2007 viste at Norge ikke er i front når det gjelder organisatoriske og praktiske løsninger for å fremme privat kompetent kapital til unge bedrifter med vekstambisjoner og vekstpotensial. Dette er ikke nødvendigvis en oppgave for myndighetene, bort sett fra en anerkjennelse av de private aktørenes rolle og oppgave og en erkjennelse av den samfunnsnytten de private investorenes og BAs bidrag til utviklingen av nye bedrifter.
Myndighetene i Storbritannia og Frankrike har kommet med slik anerkjennelse og erkjennelse. Norske myndigheter utfordres til å gjøre det samme.
Et av de viktigste konsekvensene av en slik anerkjennelse og erkjennelse er bidragene fra myndighetene til økte investeringer fra BAs, gjennom skatteinsentiver som virker sammen med skattelette. Skatt spiller en viktig rolle ved to faser i BA’s investeringssyklus:
- på investeringstidspunktet - når egenkapital tilføres bedriften
- ved exit - når investoren selger sin kapitalandel
Skattereformene som er gjennomført i OECD-land de siste 10 årene trekker på den ene siden de generelle skatteregimene mot flatere skatt. Reformene har det felles trekk at skattefundamentene økes, generelle fradragsmuligheter og skattereduserende mekanismer reduseres og systemene forenkles. Samtidig er det en tendens til at arbeidskraft og særlig kapitalgevinster skattelegges lavere enn før, da disse representerer elastiske eller mobile skatteelementer .
På den annen side er det flere og flere land som innfører skatteinsentiver og målrettede skattereduserende tiltak for bl.a. å fremme nasjonale samfunnsdefinerte behov, reparere markedssvikt og for å reparere systemsvikt i de nye generelle (nøytrale) skattesystemene: detet ser vi for eksempel skattestimulanser til økt satsing på FoU og ved skatteinsentiver for økt engasjement fra private investorer. Slike insentivssystemer kompliserer (de ”nøytrale”) skattesystemene.
Ut fra de samtalene som jeg hadde med europeiske BAs i 2006/07 kommer ikke skattemessige forhold høyt opp som vurderingskriterium når investeringsvalg gjøres. Særlig er BAs i Storbritannia slette ikke opptatt av skatt. Her er det etablert liberale insentiver og skatteforhold for de private investorene og slik sett er det ingen grunn til at skattforhold fremstår som viktig. Det er de forretningsmessige forholdene som vurderes og som er avgjørende for investeringsbeslutninger. ”Alle” er allikevel opptatt av skattemessige forhold som en nasjonal rammebetingelse og har synspunkter og forslag til hvordan landets skattesystem for private investorer bør endres.
En sammenligning av skattesystemene viser at Storbritannia og Frankrike har en skattepolitikk og har innført skatteinsentiver og skattelette for å stimulere privat sparekapital til investeringer i nyetablerte bedrifter. Både Storbritannia og Frankrike har i tilegg målrettede skatteinsentiver som er rettet mot utviklingen av forretningsideene i bedriften, så som skatteinsentiver for å øke FoU. Slik fremstår disse to landenes støtte til unge og små vekstbedrifter som en helhet, hvor de private kompetente investorene er en tydelig integrert del av politikken. Dette perspektivet og denne helheten mangler i den norske næringspolitikken.
Storbritannias ulike insentiver for privatpersoners investeringer er det mest avanserte i Europa. Privatpersoner og BAs gis skattelette for både kapitalgevinster og kapitaltap og skattelette på investeringstidspunktet.
Skatteregimet som er bygget opp omkring konseptet som kalles Young Innovative Companies (YIC) i Frankrike er også et resultat av en gjennomtenkt og gjennomført helhetlig politikk for å støtte etableringen av nye vekstbedrifter.
Hovedprinsippet i disse landenes konsepter er å gi skattelette samtidig som det gis målrettede skatteinsentiver for en samfunnsøkonomisk nyttig/ viktig kanalisering av sparekapital.
Les mer om Business Angels
Bilde - Englehierakiet fremstillt i kuppelen i Baptisteriet til Domkirken i Firenze
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar