mandag 30. november 2009

Kryssbefruktning med bedriften i sentrum !


”Det er viktigere enn noensinne å få på plass strukturer som letter det jeg kaller «cross fertilization»; møtet mellom ulike idéer, tankesett og kulturer”, sier Senator Pierre Laffitte (bilde) i et intervju i Teknisk Ukeblad. Han startet og har ledet utviklingen av Sophia Antipolis på den franske riviera - parken som av mange regnes som Europas Silicon Valley. Senator Lafitte etterlyser norske aktører i tilknytning til sine synspunkter om innovasjonspolitiske utfordringer for de europeiske land.

Mitt utgangspunkt for å drøfte innovasjon er koblet opp til Lafittes etterlysning og baseres i denne sammenheng til den økonomiske forskjellen på forskningen og innovasjon:
Forskning er å bruke penger for å få ny kunnskap, mens å innovasjon er å bruke kunnskap for å tjene penger.

Innovasjonspolitikkens funksjon er å legge til rette for at norske bedrifter og offentlige virksomheter utvikler sin evne til å bruke og spre lønnsomme innovasjoner. Forskerne og lærerne skal evne å utvikle ny kunnskap for slike innovasjoner.
Som en del av grunnlag for å evaluere og forbedre vår nasjonale innovasjonspolitikk mener jeg en slik kryssbefrukningen må bygge på :
Bedriftene og offentlige virksomheter er de avgjørende aktørene i vår åpne økonomi. De er nøkkelagentene for tilpassing til teknologisk endring og utvikling og til nasjonenes internasjonale konkurranseevne. Deres økonomiske verdiskaping danner grunnlaget for all annen økonomisk prestasjon i samfunnet, både når det gjelder form og nivå.

Dette lesete jeg mer om i boken basert på arbeidene til Peter Hall og David Soskice (2001): The varieties of capitalism (VoC). Hall og Soskice skiller grovt sett mellom to modeller for kapitalistiske markedsøkonomier: “Coordinated Market Economies” (KMØ) og Liberal Market Ecomomies (LMØ). OECD-landene plasseres i hver sin kategori, hvor USA, Storbritannia og Irland de typisk ”liberale”, mens Tyskland og Frankrike er typisk ”koordinerte”. Norge regnes som KMØ.

Peter Hall og David Soskice sier at bedriften er den avgjørende aktøren i en kapitalistisk økonomi. De er nøkkelagentene for tilpassing til teknologisk utvikling og til nasjonenes internasjonale posisjoner innen forskning og utdanning

Disse forskerne setter bedriftene i sentrum av analysene intensjonen er å bygge bro mellom business-studier og komparativ politisk økonomi. To disipliner som alt for ofte ikke kobles sammen. Ved å integrere et spillteoretisk perspektiv i mikroøkonomien (bedriftsnivå) inn i en analyse av makroøkonomien, er ambisjonen å knytte mikroøkonomi til viktige områder i makroøkonomien.

Hva trengs for å styrke en slik vertikal økoniomisk tilnærming i vår innovasjonspolitikk?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar