10 år i realfagslærernes tjeneste - MNT-Forum er 10 år

M N T-Forum er et forum for matematikk, naturfagene og teknologi og
tilbyr foredrag for realfagslærer over natur- og realfaglige temaer og besøk til bedrifter og forskningsmiljøer. Det er åpent for alle.

Den vägen är smal

Det er en tid for alt: Jeg stopper ofte opp og prøver å se inn til Karin Boye.
Dette diketet er et av mange - av de store:

Den vägen är smal

Den vägen är smal, som två har att gå,
omänskligt smal, kan det tyckas ibland,
och är väl en människors väg ändå.
Ur det begravnas urtidsslam
reser sig vidunder, väckta av värmen,
och spärrar vägen där du vill fram.
Ingen flykt kan göra dig fri.
De möter på nytt vid nya vägar.
Du har inget val. Du måste förbi.
- - - - - - - - - - - -
Den vägen är brant, som två har att gå,
förnedringsväg, kan det tyckas ibland,
och är väl en segerns väg ändå.
Ensam stig går runt i en ring,
samma hägring i samma sand,
samma törst efter fjärran ting.
För två som strävar en vinning jag vet,
fastare, tyngre än enslingens drömmar:
den svåra växten till verklighet,
ja ända in i den innersta märg,
där människan växer ur splittrade tågor
och blir sig själv en rot och ett berg.
- - - - - - - - - - - -

Den vägen är lång, som två har att gå,
vilseväg, kan det tyckas ibland,
och har sina märken och mål ändå.
Har sina änglar i ljungeldsdräkt.
De rör vid stoftet med brinnande hand,
och tunga kedjor blir dimma och fläkt.
De rör vid jorden med brinnande fot
och skapar den ny i morgonglöden
och full av hälsa och tröst och bot
och full av makt över mötande öden
och innerligt ljus, som två tar emot.

Fra SAMLADE DIKTER som kom på Albert Bonniers Förlag 2007

Entreprenører trenger engler - Business Angels (BA)

Et av de viktigste bidragene fra våre nasjonale myndighetene for å øke investeringene fra BAs, vil være gjennom skatteinsentiver som virker sammen med skattelette. Skatt spiller en viktig rolle ved to faser i BA’s investeringssyklus:
1)på investeringstidspunktet - når egenkapital tilføres bedriften og
2) ved exit - når investoren selger sin kapitalandel.

Skattereformene i Europa som er gjennomført i løpet av de siste 10 årene trekker på den ene siden de generelle skatteregimene mot flatere skatt. Reformene har det felles trekk at skattefundamentene økes, generelle fradragsmuligheter og skattereduserende mekanismer reduseres og systemene forenkles. Samtidig er det en tendens til at arbeidskraft og kapitalgevinster skattelegges lavere enn før.

På den endre side og som en slags motkraft, er det flere land som innfører skatteinsentiver og målrettede skattereduserende tiltak for å fremme nasjonale samfunnsdefinerte behov, for å reparere markedssvikt og for å reparere systemsvikt i de nye generelle (nøytrale) skattesystemene, som for eksempel økt satsing på FoU og skatteinsentiver for økt engasjement fra private investorer. Slike skatteinsentiver kompliserer skattesystemene.

Ut fra de samtalene som er jeg har gjort med BAs i flere land kommer ikke skattemessige forhold høyt opp som vurderingskriterium når investeringsvalg gjøres. Særlig er BAs i Storbritannia ikke opptatt av skatt. Her er det etablert liberale insentiver og gunstige skatteforhold for de private investorene og slik sett fremstår skattforhold som lite viktig. Det er de forretningsmessige forholdene som vurderes og som er avgjørende for investeringsbeslutninger. ”Alle” er allikevel opptatt av skattemessige forhold som en nasjonal rammebetingelse og har synspunkter og forslag til hvordan landets skattesystem for private investorer bør endres.
Det er ikke er mulig å trekke en generell konklusjon om skattens betydning ut fra de få BAs som har vært med på mine samtaler. Slike synspunkter fra BAs må sees i sammenheng med de ulike skatteforhold for de private investorer i de ulike land.

En gjennomgang av skattesystemene viser at Storbritannia og Frankrike har innført skatteinsentiver og skattelette for å stimulere privat sparekapital til investeringer i nyetablerte bedrifter. Både Storbritannia og Frankrike har i tilegg målrettede skatteinsentiver som er rettet mot utviklingen av forretningsideene i bedriften, så som skatteinsentiver for å øke FoU. Slik fremstår disse to landenes støtte til unge og små vekstbedrifter som en helhet, hvor de private kompetente investorene er en tydelig integrert del av politikken. Dette perspektivet og denne helheten mangler i den norske skattepolitikken.

Storbritannias ulike insentiver for privatpersoners investeringer er det mest avanserte i Europa. Privatpersoner og BAs gis skattelette for både kapitalgevinster og kapitaltap og skattelette på investeringstidspunktet.

Skatteregimet som er bygget opp omkring konseptet som kalles Young Innovative Companies (YIC) i Frankrike er også et resultat av en gjennomtenkt og gjennomført politikk for å støtte opp under etableringen av nye vekstbedrifter.

Hovedprinsippet i disse landenes konsepter er å gi skattelette samtidig som det gis målrettede skatteinsentiver for en samfunnsøkonomisk nyttig og viktig kanalisering av sparekapital.

Norge har 0 skatt på kapitalgevinster fra aksjeutbytte og aksjesalg mellom selskaper og er blant de beste med hensyn til insentiver for økt FoU, gjennom Skattefunn/IFU og OFU, men mangler en skattepolitikk for å stimulere til kanalisering av privat sparekapital til næringslivet.

Hva bør gjøres i Norge?
"Storbritannia er ledende i Europa når det gjelder tidlig fase finansiering. Nylig foretok den Britiske Business Angel Foreningen i samarbeid med NESTA et av de største forskningsprosjekter som er foretatt i Europa om business angels", sier Rasmus Falck til NorBan".

Skatteinsentiver, skattfritak og skattereduserende tiltak er markedsorienter hvis de virker slik at det offentlige overlater til markedsaktørene selv å beslutte hvor det skal investeres. Myndighetene i Storbritannia er tydelige på dette og presiserer at den overordnede tanken bak skattepolitikken og insentivene er at markedsaktørene selv vet best hvilke områder og hvilke innovasjoner som har de største potensial for økonomisk vekst. Offentlig direkte økonomisk støtte vil ofte få uheldig virkninger da myndighetenes manglende businesskompetanse ikke fører til ”the picking of the winners”. Denne forskjellen uttrykkes av myndighetene i Storbritannia, med en tydelig uttalt preferanse for de markedsstyrte insentivene. Slik som ordningene for både skatteforhold og offentlig støtte i Storbritannia må forstås, er at de markedsbaserte insentivene må være førende for hvor den offentlige dirkete økonomiske støtten skal kanaliseres. Jeg mener en norsk politikk for økt satsing på unge kunnskapsintensive bedrifter, må tuftes på en skattinsentivpolitikk som har de samme prinsipper som i Storbritannia.

Artikkelen bygger på studier i 5 land fra 2007. Skatteforhold i enkelte land kan være endret.

Del 3 Gambling og gaming - rammer tusenvis av unge gutter

En ny forskningsrapporten om omfag og virkning av pengespill og dataspill fra NOVA i Rapport nr 18/10. Her sier forskningssjef Tilmann von Soest:

Bilde: Tilmann von Soest - Foto: H. Dyb

Analysene viser at storforbruk og særlig problematisk bruk av både pengespill og dataspill har sammenheng med en rekke negative faktorer i ungdommenes liv. Det gjelder blant annet dårlig råd i familien, liten grad av foreldrekontroll og innsyn i ungdommenes liv, mye krangel mellom barn og foreldre. Skulking og konsentrasjonsvansker i skolen er mer utbredt i blant unge med spilleproblemer, de rapporterer også oftere om mobbing enn annen ungdom. Spilleproblemer er i tillegg ofte relatert til risikoatferd når det gjelder rusmiddelbruk og annen normbrytende adferd.
Symptomer for depresjon er relativt sterkt knyttet både til problematisk penge- og dataspilling.

Fra min egne lille andedam kan jeg bekrefte dette. Jeg levde for en tid tilbake tett på en stoffmissbruker av den harde sorten, jeg har fått nært innblikk i sorg og ulykke ved overdreven gambling og jeg har sett redsel og angst fra pårørende for unge mennesker som sliter med å regulere barnas prioritering av tid til internettspilling/gaming.

Jeg vil ikke ha forbud mot spill, gambling eller gaming. Jeg mener at mange spill har underholdende effekter, ved en bruk som viser måtehold. Men jeg kan og vil ikke overse den råde tråden fra historien – den er et varsku om at mange liv ødelegges ved overdreven gambling og gameing. Men grenser må setets av voksne som har ansvar for barnes dannelse og av spillerens erkjennelse om anvar for egnet liv og grensene for når egen frihet går ut over andres frihet.

Mange hevder, praksis viser og de historiske kilder viser oss at bruk som har ført til spillavhengighet ligner på de symptomer vi kjenner fra overdrevene bruk av rusmidler. Begge deler kjennetegnes blant annet av mennesker som opplever meningsløshet og kjedsomhet når de ikke får sin ”rus”. De blir rastløse, irritable og aggressive hvis noen prøver å stoppe ”spillet”. De lyver lett, de skulker skole og arbeid og de får ofte asosiale trekk. De vil ikke hverken overfor seg selv eller sine nærmeste erkjenne eller innrømme at grenser må setets eller at grenser er overskredet. En internasjonal studie tar særlig opp temaet om agressjon og spill i forskningsrapporten Violent Video Game Effects on Aggression, Empathy, and Prosocial Behavior in Eastern and Western Countries: A Meta-Analytic Review.
Alf Inge Wang, som er leder for NTNUs forskningsprogram Dataspill, og er særlig overrasket over ett aspekt ved rapporten og sier til NRKs prgram Schrødingers katt den 8. april 2010:
- De fant ut at påvirkningen fra dataspillvold har en langtidseffekt som varer opp mot et helt år. Det er altså ikke noe som påvirker bare i nuet -
NRK har mer å lesestoff om dette her.

Myndighetene har iverksatt at arbeid som skal gi mer kunnskap om dette komlpisterte temaet i spenningsfeltet mellom IKT og psykologi. Det ledes av forsker Faltin Karlsen - les hans doktor grad om samme tema. Han skal kartlegge internasjonale forskningsbasert kunnskap- om gaming. Det er viktig og det er bra! Men vi kan også helt sikkert i dag hente nyttig kunnskap fra litteraturen, fra historien og fra historier og erfaringer som enkeltpersoner kan fortelle.

Del1 Gambling og gaming - Om noe som du skal vare deg for som djevelen selv!

Om noe som du skal vare deg for som djevelen selv, fra Kongepeilet skrevet ca år 1250:
-Så er det noe som du skal vare deg for som djevelen selv, det er umåtehold i drikk og spill, skjøger og tretter og terningkast. På disse grunnvoller tømres de fleste ulykker, og få er de som evner å leve lenge lastefri eller uten synd, som ikke varer seg for disse ting- sier faren til sønnen i Kongespeilets dialog - Om købmenn.



Om Spillerens narkotikum i Rulletneburg, skrevet av
Fjodor Dostovjevskij publisert i år 1866:
På omslaget i utgivelsen av Spilleren av Fjodor Dostovjevskij,
oversatt av fra russisk av Helena Krag fra Solum Forlag, Oslo 2001, kan vi lese:
-Hvorfor oppholder Aleksej Ivanovitsj seg i Rullettenburg? Er det fordi han er besatt av den vakre og mystiske Polina Aleksandrove Prakovja eller skyldes det fattigdom, eksil og rotløshet. Eller skyldes det spillegalskapen, som lik et narkotikum besetter ham, svelger og spytter ham ut igjen i skikkelsen av den mest ynkelige og foraktelige sjel – foraktet også av ham selv-.

-Ja, ulykkelige menneske, hun elsker Dem. Jeg kan røpe det fordi De er fortapt. Hvis jeg sa Dem at hun fremdeles elsker dem – så ville De allikevel bli her. Ja, De har ødelagt Dem selv. De hadde evner, De var levende og langt fra et dårlig menneske. De kunne ha blitt til nytte for Deres land, som så sårt trenger dyktige folk. Men De blir her – og Deres liv blir ødelagt. Jeg anklager Dem ikke. Etter min mening alle russere slik – eller har anlegg for å bli slik. Er det ikke rulletten, er det noe annet. Unntakelsene er for få. De er ikke den første som ikke har forstått hva arbeid er- …… - Hvis jeg kunne være sikker på at De øyeblikkelig holdt opp med å spille og reiste hjem, ville jeg straks gi dem tusen pund, som hjelp til å starte en ny karriere. Men jeg gir Dem ikke tusen pund, fordi jeg vet at tusen pund eller ti louisd`orer (en fransk gullmynt) – i dag er nøyaktig det samme for Dem. Uansett vil de spille bort alt - sier Mr. Astely til spilleren Aleksej Ivanovitsj, … og boken slutter med at Ivanovitsj utsetter alt annet i sitt liv enn spillet og sier – Imorgen, imorgen vil alt ta slutt! -.

Om et spill med ødeleggende kraft, skrevet av ”Aprnti” i Dagbladet i år 2007:
- «World of Warcraft» (WoW) - et spill med ødeleggende kraft -, sier «Aprnti» i et innlegg i Dagbladet onsdag 26.09.2007 og fortsetter - På denne tidsperioden på nesten to år har karakter-utgangspunktet mitt fra grunnskolen nesten blitt halvert. Eneste karakter uten merkbart svinn er engelskkarakteren. Fraværet på skolen har vært ekstremt, og formen meget redusert. Alt takket være mine tresifrede dager i fantasiverdenen Azeroth………..Jeg råder foreldre, kjærester og venner til å ta dette opp med de som spiller WoW. Spørre dem om det er verdt det? Om det er verdt å kaste bort en så stor del av livet sitt? Om det er verdt å spolere skolegang og jobb? Hadde jeg fått velge om igjen, hadde jeg aldri kjøpt den pappboksen, den skjebnesvangre dagen i september 2005.-
Espen Idås og Øyvind Fallmyr, psykologspesialister ved Psykiatrien Vestfold uttaler i en kronikk i Hamar arbeiderblad at økningen i antall barn og unge som blir spilleavhengige er skremmende. De mener foreldrene må forsvare sine barn mot denne formen for digital stimulering.
Ifølge kronikkforfatterne hadde WoW pr januar 2008 11 millioner abonnenter. Spillet er bygget opp slik at spilleren blir fanget i en spiral, der han blir forsterket og forfremmet ved å fortsette spillet. Idås og Fallmyr mener at avhengigheten til dataspill har mange av de samme kjennetegn som avhengighet av rusmidler. Et særlig kjennetegn er opplevelsen av meningsløshet og kjedsomhet når de ikke spiller. Overdrevet bruk kan skape ulike psykiske problemer, i tillegg til at spilleavhengigheten kan medføre at barnet/ungdommen fjerner seg fra både familie, venner og andre viktige personer.