Til inspirasjon - Business (BA) Angels i Sophia Antipolis

Det var en glede å i dag komme tilbake til englene i Sophia Antipolis. Jeg tror dette englenettverket er det eneste i Europa som består av investorer fra mange land. Vanligvis er jo disse BAs svært lokalt orientert og geografisk avgrenset. Men som alt annet i Sophia Antipolis, er mangfoldet stort.
Bilde: Englebilde fra Hagia Sophia i Istanbul.

The Sophia Business Angels
The Sophia Business Angels is a select group of international serial entrepreneurs and senior managers - coming together once a month in the European high-tech capital of Sophia Antipolis, France.

Kontaktperson er:
Juliana Garaizar
Business Manager SBA
Email: info@sophiabusinessangels.com

Eldrebølgen gir mange skifte av eierskap i SMB

Politisk ledels i NHD inviterte den 9.septemner ressurspersoner fra ulike deler av business og forskning for å øke sin egen innsikt i utfordringer knytete til eldrebølgens virkning på omfanget av eierskifter i SMB.
Les mer om detet på NHD nyhetsside.

Behov for økt personmobiliteten fra forsknings- og utdanningsinstitusjoner til bedrifter

I forbindelse med etableringen av det regionale forskningsfondet (RFF Hovedstadsregionen) i hovedstadsregionen har jeg på vegne av NHO Oslo og Akershus fått anledning til å delta i møter og prosjekter, bl.a. i utviklingen av regionens FOU-strategi. Selv om vi ikke støttet etableringen av dette fondet, har vi deltatt for å bidra til å få maksimal nytte av disse regionalt orienterte ressursene.

NHO Oslo og Akershus av den oppfatning at de ca NOK 30 mill fra RFF, som tilføres hovedstadsregionen, bør brukes konsentrert. Totalt er FoU- investeringer i regionene på ca NOK 17 mrd. Spres de for tynt utover får de ingen særlig virkning - som strategisk virkemiddel.
UiO har utarbeidet et forslag til en konkret planskisse for hovedtadsregionenes RFF. Detet er en skisse til et efftiv ordning for økt forskermobilitet gjennom PhD-utdanning av personer som er ansatt i utdannings og forskningsinstitusjoner - og som tar sin doktorgrad i bedriftene eller i offentlig virksomhet.

Noen viktige effekter a dette forslaget vil være:
-Økt personmobiliteten fra forsknings- og utdanningsinstitusjoner til bedrifter og offentlig virksomheter.
-utfyllende i forh. til Forskningsrådsprogrammet ”NæringsPhD” og styrker en praksis for økt samhandling mellom forskning og næring.
-Styrking av forsknings- og utdanningsinstitusjonens PhD- kompetanse.
-forskerne arbeider med problemstillinger i samfunnet "utenfor".
- Ikke minst: Tydelig oppmerksomhet på at RFF primært er et forskningsprogram (som skal levere kunnskap for innovasjon og verdiskaping)
-Ubyråkratiske og effektiv RFF- administrasjon

Det gjensår å se hvordan RFF i Oslo og Akershus vil reagere på UiO og NHO Oslo og Akershus’ innspill. Jeg frykter det verste: mange prosjekter hvor pengene smøres tynt utover!

De får som fortjent….

….den kriminelle fostersønnen og hans svirbrødre. I Arto Paasilinnas bok Den elskelige giftblandersken, er historien at de utnytter, misbruker og terroriserer den lille, skjønn enken og fostermoren, oberstinnen, Linnea Ravaska. Selv om hun bestemmer seg for å ta saken i egne hender, er det med undring fra både oberstinnene selv og meg som leser, at hun lykkes. Hun tar innersvingen på dem alle – i tur og orden - en etter en. Avslutningen gir et fornøyelig sluttbilde:

” - Hold kjeft, nå vifter du med åra eller så drukner jeg deg på stedet, sa Kauko Nyyssönen rasende.
Linnea satte alle krefter inn, den tunge åra vaiet høyt oppe over båten med redningsvestene i spissen, pendelbuen ble stadig bredere. Nå måtte de da være synlige for fartøyet som stevnet fram i horisonten.
Til slutt ebbet kreftene ut, den gamle orket ikke å bakse åra opp i vært igjen, i stedet slet den seg ut av hendene og deiset ned – rett mot Kauko Nyyssönens hode. Og tenke seg til, liksom av vanvare hogg årebladet inn i pannebrasken på ham, redningsvestene dasket mot brystet, og det lød et ekkelt smell. Ikke noe mer.
Linne trakk til seg åra og så forskrekket på fostersønnen. Årekanten hadde laget et tydelig avtrykk ved tinningen.
Med sloknet blikk lette Kauko Nyyssönen etter redingsfartøyet i det fjerne, men han kunne ikke se det lenger. Linnea lukket de grumsete øynene på stakkaren med en trykkende bevegelse.
Det brå dødsfallet vakte ingen skamfølelse hos oberstinne Linnea Ravaska, hun bare sukket: - Gud skje lov, også du fikk din lønn.
Men døden venner man seg aldri til. Det gikk et gys gjennom Linnea. Hun vendte ryggen til liket. I et øyeblikk som dette kan vel ingen mor, ikke engang en fostermor, la være å gråte over sitt døde barn, tenkte den gamle kvinnen. Men ikke en tåre meldte seg i øynene. ”

Slik ender det med at den rettferdige lykkes – hun beholder livet. De urettferdig får sin fortjente lønn – en brå og uventet død. Jeg er forundret over meg selv og min uforbeholdne støtte til Linneas handlinger, selv om den siste må karakteriseres som en ønsket ulykke.
Arto Passilinna klarer å bringen meg til å innta en holding hvor rettferdigheten må skje ved at rettferdig straff for å frihetsberøvelse, er døden. Dette mener jeg vanligvis og egenlig ikke.
Jeg har lest flere av hans bøker og hvis du ikke har lest Tordengudens sønn eller Kollektivt selvmord kan du glede deg til mer ypperlig finsk bisarr og burlesk humor - med surrealistiske fortellinger om menneskers liv og lære.
Arto Paasilinna må være av de største nålevende forfattere i Europa!