mandag 25. juli 2011

Anders Behring Breivik! Vi tåler ikke den urett som ikke rammer oss selv!

Til morderen!

Etter den 22.juli 2011 og dine uakseptable grusomme handlinger som påfører uendelig mange smerte sorg, smerte og fortvilelse - etter folkeoppprøret mot disse dine handlinger i hele vårt lille land den 25.juli 2011, står vi "alle" opp og viser hva slags kolletiv bonitet vi er laget av: Vi tåler IKKE den urett som ikke rammer oss selv.

Fra Arnulf Øverlands dikt fra 1937 har jeg skrevet om et par vers og gjengitt hele hans dikt nedenfor. Synes det passer NÅ! En advarsle og et vikitg budskap den gang, som nå.

Vi sitter ikke trygt i vårt hjem og sier:
Vi tåle ikke så inderlig vel
den urett som ikke rammer oss selv!

Vi kan ikke tilgi ham; han vet hva han gjør!
Han puster på hatets og ondskapens glør!
Han liker å drepe, frydes ved jammer,
Han ønsker å se vår verden i flammer!
Han ønsker å drukne oss alle i blod!

Mange gav sitt liv - det skal ikke være forgjeves!
Vi tror på fred,på arbeid for samhold, på kjærlighet, på tolleranse
som grunnlag for frihet for alle !




Dette er kjernekraften i straffen!










Arnulf Øverland-1937


Du må ikke sove
Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?

- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!
Igår blev jeg dømt.
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter mig klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full,
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!
Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme

Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og opglødd av mødrenes fromme svig,
vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være,
du vet, han vil vifte med sabel og flag!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådsvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket - å, kunde du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:

Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brand,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa brenner!

tirsdag 10. mai 2011

Gjør din plikt – krev din rett!


Bilde: Immanuel Kant
På de fleste områdene i samfunnet er det en aksept for at det er en sammenheng mellom de rettighetene og det plikter man har som person og borger. Gjør din plikt – krev din rette, er en rettesnor i vår kultur og som sier noe om våre samfunnsverdier.
Etterkrigsgenerasjonen vokste opp med ”Gjør din plikt, krev din rett!”. Nå lærer vi bare det siste. Hvor er det blitt av pliktene?
spør Even Westerveld.

Kunnskapen om og forståelse av "plikten" er svakt utviklet som rettesnor for elever i grunnskolesystemet. Alle elever har rett til videregående opplæring, men pliktene som følger med en slik rett er uklare og utydelige. En av de plikter som kanskje burde gjelde i skolen er at eleven må yte sitt beste for å kreve sin rett?

Det er viktig å her skynde meg å si at ved at alle skal presses igjennom et 13- års skoleløp, vil det nesten være en naturlov at noen faller. På samme måte er med prestasjonsnivået i snittt: Når alle skal igjennom samme trakten, vil karakternivået også måtte falle. Før hadde vi framhaldsskole og realskole. Framhaldsskolen var for åpen uansett nivå, mens realskolen var en kunnskapsfaglig skole med definrte opptakskrav fra folkeskolen og rettigheter hvis du presterte. Men dette er historie.

Ut fra slik vi har organisert og innrettet grunnkolesystemet, savner jeg en refleksjon og en drøfting av konsekvensen av det faktum at det er en sammenhengen mellom det svake grunnlaget mange har med seg inn i yrkesfagutdanningen, prestasjonsnivået i vgs og det store frafall i vgs i visse yrkesfag. Denne sammenhengen tror jeg mange vil være enige i, men det kan virke som om det er vanskelig for noen skolepolitikere å si at her må ”noget gjøres”, sa mannen, det brente i skjegget på ham. Det brenner i skjegget på noen nå også! Det må gjøres noe med arbeidsinnsatsen og målingene av denne blant elever i ungdomsskolen. Kanskje er det noe med forpliktelsen som må plasseres på den enkelte elev og hos den enkelt elevs foreldre? -Its all in the family, var en konklusjon jeg leste jeg i en forskerrapport fra USA om den viktigste forutsetningen for elevprestasjoner på skolen. Dette har også norske skoleforskere skrevet om.

Andre har også plikter og rettigheter, men de omtaler jeg ikke her og nå!