Gjør det enkelt, Tora Aasland– premier økt personmobilitet!

Forskningsformidling inkludrere også å gjøre forskerne mer mobile !
Ut fra et intervju med bl.a Arvid Hallen, adm.dir i Forskningsrådet, DN den 5 juli synes regjeringen det blir for komplisert å premiere forskere som er flinke til skrive bøker, kronikker og holde foredrag.
Jo, mange vil nok være enige med Forskningsministeren i at det er knyttet utfordringer til å måle kvaliteten på forskningsformidling. Men kunnskapens direkte, indirekte, kortsiktige og langsiktige viktighet for samfunnsutviklingen, kan ikke avvises med at den er vanskelig å måle - særlig i et samfunn som vårt, som i økende grad må og skal levere økonomisk verdiskaping basert på forskningsbasert kunnskap.

Men hva en annen vinkling på forskermobilitet? Jeg ser en ukomplisert metode for økt forskningsformidling ved å belønne forskere fra høyskoler, universiteter og forskningsinstitutter som er flinke til å levere kunnskap som er identifisert av virksomheter og bedrifter. Forskerne "flytter ut" og bruker sin akademiske kompetanse på forskningsbare problemstillinger som næringslivet og andre virksomheter har definert. Jeg mener ikke en slik forskermobilitet fra institusjonene til samfunnet, erstatter behovet for at forskere er flinke til å formidle sin kunnskap ved å skrive og å foredra som en formidling til allmennheten. Den må også utvikles!

Det trengs en styrking av forskerutdanningen - PhD og post doc - som baserer sin kompetansebygging og kunnskapsutvikling på samspillet med viktige aktører i samfunnet. Å belønne en slik forskermobilitet vil kunne bli ”søskenbarnet” til Nærings-Ph.d-programmet i Forskningsrådet, ved at personer i institutter får ”belønning” for å ta sin ph.d- utdannelse i bl.a bedrifter. Slik styrkes broen for kunnskapsformidling mellom institutt- og utdanningssektoren og virksomheter som trenger forskningsbasert kunnskap - både på person – og institusjonsnivå.

Et konkret verktøy for at en slik forskningsformidling kan etableres er allerede finansiert: bruk det regionale forskningsfondet som nå er under etablering landet rundt - i 7 regioner. Sammen med Universitetet i Oslo har NHO Oslo og Akershus lenge hevdet at midlene som fra og med 2010 tilføres Hovedstadsregionen fra dette fondet, bør konsentreres om forskningsformidling ved økt forskermobilitet. Får vi økt personmobiliteten fra forsknings- og utdanningsinstitusjoner til bedrifter og offentlige virksomheter, vil den styrke institusjonens PhD- kompetanse og egen kunnskapsutvikling og den vil gi forskerutdannelsen kunnskap om samfunnets og næringslivets forskningsbehov. Sist, men ikke minst, vil den gi kunnskap for bedrifter og virksomheter som skal drive frem forskningsbaserte innovasjoner og verdiskaping.