Nei, gledesløs er loven!

Lena, Herbert og jeg spiste lunsj sammen i Oslo sentrum her en dag. Utenfor vinduet så vi en gjeng som trolig demonstrert mot noe, fordi det trolig er få som demonstrerer for noe, mente vi. Dette kan kanskje sies å ha sitt sidestykke i lovene, fordi at alt hva de kan love oss er straff og ikke belønning? Dette har Andrè Bjerke gitt oss et vers om i Eskapader fra 1948. Hør bare:

Nei, gledesløs er loven! Alle blaff
av munterhet blir der holdt grundig nede,
og alt hva loven i rettferdig vrede
kan love oss, er straff og atter straff.

Så gid man i de dystre bøker traff
en enkel lov som kunne love lønn i stedet!
”Belønnet blir – med fire år i glede-
enhver som holder denne paragraf.”

Mon ikke da vårt syn på selve loven
ble mere kjærlig, mere sosialt,
og vår samvittighet litt mindre doven?

Mon ikke den som nu er tukthusfange,
da foretrakk å få seg utbetalt
sin dydslønn i justisdepartementet?


Andrè Bjerke (se bilde )
Samlede dikt 1940-1953
Eskapader 1948
VII Over et forslag til lovreform