Koordinerte versus liberale nasjonale systemer

I et prosjektarbeid i 2006 om ulike land rammebetingelser for Busines Angels valgte jeg å bygge arbeidet på teoretisk plattform som beskriver ulike lands politikk og forskjeller ved myndighetenes deltakelse i utviklingen av bedrifter og landenes behov for økt økonomisk verdiskaping.

Jeg hadde stor nytte av å studere noe av arbeidene til Peter Hall og David Soskice (2001): The varieties of capitalism (VoC). Hall og Soskice skiller grovt sett mellom to modeller for kapitalistiske markedsøkonomier: “Coordinated Market Economies” (KMØ) og Liberal Market Ecomomies (LMØ). OECD-landene plasseres i hver sin kategori, hvor USA, Storbritannia og Irland de typisk ”liberale”, mens Tyskland og Frankrike er typisk ”koordinerte”. Norge regnes som KMØ.

Denne artikkelen bygger på min oversettelse og forståelse av det som beskrives i The varieties of capitalism av Hall og Soskice.

Forfatterne av VoC kommer med tre påstander: (1) De nasjonale institusjonene avgjør selskapers og investorers adferd og organisering. (2) Den nasjonale økonomi kan analytisk deles opp i subsystemer, slik som for eksempel finanssystem, skattesystem, utdannings-, arbeidsmarkeds-system, samhandlingsmønstre for bedrifts- arbeidstakerreguleringer. (3) Det er sammenhenger mellom slike nasjonale subsystemer, dvs. hvis et koordinert land kopierer kun enkelte elementer fra et liberalt land, vil dette kunne skade mer enn tjene dette landets økonomi.

Et eksemple på dette finnes i Sigurt Vitols og Lutz Engelhardt evaluering av forsøket med en høyteknologi-børs i Frankfurt (Neuer Markt). De bygger Hall og Soskice varieties of capitalism. De argumenterer for at årsaken til at denne nye børsen ikke lykkes i Tyskland, var at man prøvde å kopiere amerikanske og britiske risikokapitalmarkeder, mens ingenting skjedde med arbeidsmarkedspolitikken.

VoC dokumenterer hvordan Tyskland ligger langt bak Storbritannia og USA når det gjelder omfanget av radikale innovasjoner innen høyteknologi.

Med et slik utgangspunktet vil man kunne fremsette noen hypoteser til dette prosjektets studier av BA i Europa:
-Omfanget av BA-kapital er betydelig større i LMØ
-Potensialet oppfattes som større i LMØ
-Det nasjonale behovet for at BAs skal investere mer, er større i KMØ
-KMØ-land legger mer vekt på behov for fysiske møteplasser
-LMØ- and har større krav til rask gevinst og har kortere tidshorisont
-KMØ- land ønsker mer offentlig kontroll over investorer og bedriftene enn i LMØ-land
-KMØ-land er i større grad orientert mot kommersialisering av forskning og høyteknologi

Gitt at LMØ-land ikke kan bygge på de samme markedsbaserte verdiene som finnes i ”anglosaksiske kapitalmarkeder”, uten å endre økonomiens ulike subsystemer og konstruksjoner, vil et forsøk på å ”reparere” skattesystemet i KMØ-land ikke gi suksess for økt kanalisering av BA-kapital til høyrisikoprosjekter.

Den internasjonale strømmen av kapital har vokst eksponentielt i løpet av de siste tiårene. Dette gjelder både direkte investeringer og portefølje investeringer. Dette legger på ulik måte press på institusjoner for markedskoordinering. Det internasjonale finans- og risikokapitalmarkedet har blitt en stadig mer viktig kilde til kapital for de store firmaene og til bedrifter som har vekstpotensial. Da mange av investorene ikke har et godt nok grunnlag eller kompetanse for å følge firmaene tett og nært, blir de ofte (distanse)investorer som foretrekker å forsyne firmaene med kapital eller trekke den ut. Vurderingen er ofte basert på informasjon som gis gjennom bl.a. regnskaper og børsutviklingen av selskapet.

Enda viktigere er bølgen av internasjonale oppkjøp, eierskifte, salg og restrukturering av etablerte bedrifter. Bedrifter som tradisjonelt var og er lokalisert i KMØ-land, som Tyskland, har vanligvis ikke vært så opptatt av avkastningen på kapital og aksjepriser som amerikanske firmaer. Disse bedriftene har i den globale restruktureringen fått økt interesse for synliggjøring og maksimering av bedriftens verdier. En høyere prising av egne aksjer gjør dem sterkere ved egne, utenlandske oppkjøp. Dette er viktig for disse bedriftens ledere og eiere bl.a. for å konsolidere sin konkurransesituasjon i et raskt skiftende, globalt marked.

Likeså har noen av de store bankene og forsikringsselskapene i KMØ-land, som før bare dyrket tette relasjoner til den nære industrien, endret strategi. De avvikler deler av sitt geografisk nære engasjement og får frigjort ressurser for å ta del i den globale ekspansjonen. Mange regjeringer stimulerer en slik strategi ved at de bl.a. innfører lavere skatt på kapitalgevinster og salg av bedriftsaksjer.

Det er ikke tvil om at mange bedrifter i fremtiden i økende grad må ha større oppmerksomhet på aksjepriser og avkastningen på kapital. Investor- og risikokapitalaktørene krever det. Kapitaleiernes investeringsvurderinger i den globale forretningsvirksomhet inkluderer ikke å ta nasjonale hensyn. Nasjonenes behov for økonomisk verdiskaping sikres ved de rammebetingelsene som de legges av de nasjonale myndigheter. Dette gjelder også rammebetigelsen for at deler av den privat sparing, fra bl.a. Busines Angels kan finne sted i nye risokpreget bedrifter med vekstpotensial.