Min interesse for spill og spillets virkning på meg og oss mennesker har variert opp gjennom årene, men det var da jeg leste spilleren av Dostovevskij i 20-årsladeren at jeg fikk det første innblikk i hva spill gjør med oss som enkeltmennesker – med mennesker fra ulike kulturer og med ulik bonitet - og spillets virkning på menneskelig psyke, på holdeninger til arbeid og på det sosiale liv.
Jeg har ikke bedrevet gambling eller gaming, men har, som mange andre, fra tid til annen vært innom kasinoer og følger til en viss grad med på utviklingen og anmeldelser av dataspill og internettspill. Jeg har forsøkt å få et innblikk i de omfattende spillene under betegnelsen MMORPG (Massive Multiplayer Online RolePlaying Game).
De finnes nok mange interessante og viktige historiske kilder om spill, spillegalskap og spilleavhengighet. Jeg har her kun stoppet ved tre såm jeg har sitat fra i innledingen.
Det var interessant å finne en så tydelig rød tråd fra ca 1250 i det første skandinaviske dialogverket ”Kongespeilet” via romanen ”Spilleren” til dagens praktiske - og forskningsbaserte kunnskap om gaming og gambling og særlig om internettspillet World of Warcraft.
Jeg vil ikke ha forbud mot spill, gambling eller gaming. Jeg mener at mange spill har underholdende effekter, ved en bruk som viser måtehold. Men jeg kan og vil ikke overse den råde tråden fra historien – den er et varsku om at mange liv ødelegges ved overdreven gambling og gameing. Men grenser må setets av voksne som har ansvar for barnes dannelse og av spillerens erkjennelse om anvar for egnet liv og grensene for når egen frihet går ut over andres frihet.
Mange hevder, praksis viser og de historiske kilder viser oss at bruk som har ført til spillavhengighet ligner på de symptomer vi kjenner fra overdrevene bruk av rusmidler. Begge deler kjennetegnes blant annet av mennesker som opplever meningsløshet og kjedsomhet når de ikke får sin ”rus”. De blir rastløse, irritable og aggressive hvis noen prøver å stoppe ”spillet”. De lyver lett, de skulker skole og arbeid og de får ofte asosiale trekk. De vil ikke hverken overfor seg selv eller sine nærmeste erkjenne eller innrømme at grenser må setets eller at grenser er overskredet. En internasjonal studie tar særlig opp temaet om agressjon og spill i forskningsrapporten Violent Video Game Effects on Aggression, Empathy, and Prosocial Behavior in Eastern and Western Countries: A Meta-Analytic Review.
Alf Inge Wang, som er leder for NTNUs forskningsprogram Dataspill, og er særlig overrasket over ett aspekt ved rapporten og sier til NRKs prgram Schrødingers katt den 8. april 2010:
- De fant ut at påvirkningen fra dataspillvold har en langtidseffekt som varer opp mot et helt år. Det er altså ikke noe som påvirker bare i nuet -
NRK har mer å lesestoff om dette her.
Fra min egne lille andedam kan jeg bekrefte dette. Jeg levde for en tid tilbake tett på en stoffmissbruker av den harde sorten, jeg har fått nært innblikk i sorg og ulykke ved overdreven gambling og jeg har sett redsel og angst fra pårørende for unge mennesker som sliter med å regulere barnas prioritering av tid til internettspilling/gaming.
Nå har myndighetene iverksatt at arbeid som skal gi mer kunnskap om dette komlpisterte temaet i spenningsfeltet mellom IKT og psykologi. Det ledes av forsker Faltin Karlsen - les hans doktor grad om samme tema. Han skal kartlegge internasjonale forskningsbasert kunnskap- om gaming. Det er viktig og det er bra! Men vi kan også helt sikkert i dag hente nyttig kunnskap fra litteraturen, fra historien og fra historier og erfaringer som enkeltpersoner kan fortelle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar