Et av de viktigste bidragene fra våre nasjonale myndighetene for å øke investeringene fra BAs, vil være gjennom skatteinsentiver som virker sammen med skattelette. Skatt spiller en viktig rolle ved to faser i BA’s investeringssyklus:
1)på investeringstidspunktet - når egenkapital tilføres bedriften og
2) ved exit - når investoren selger sin kapitalandel.
Skattereformene i Europa som er gjennomført i løpet av de siste 10 årene trekker på den ene siden de generelle skatteregimene mot flatere skatt. Reformene har det felles trekk at skattefundamentene økes, generelle fradragsmuligheter og skattereduserende mekanismer reduseres og systemene forenkles. Samtidig er det en tendens til at arbeidskraft og kapitalgevinster skattelegges lavere enn før.
På den endre side og som en slags motkraft, er det flere land som innfører skatteinsentiver og målrettede skattereduserende tiltak for å fremme nasjonale samfunnsdefinerte behov, for å reparere markedssvikt og for å reparere systemsvikt i de nye generelle (nøytrale) skattesystemene, som for eksempel økt satsing på FoU og skatteinsentiver for økt engasjement fra private investorer. Slike skatteinsentiver kompliserer skattesystemene.
Ut fra de samtalene som er jeg har gjort med BAs i flere land kommer ikke skattemessige forhold høyt opp som vurderingskriterium når investeringsvalg gjøres. Særlig er BAs i Storbritannia ikke opptatt av skatt. Her er det etablert liberale insentiver og gunstige skatteforhold for de private investorene og slik sett fremstår skattforhold som lite viktig. Det er de forretningsmessige forholdene som vurderes og som er avgjørende for investeringsbeslutninger. ”Alle” er allikevel opptatt av skattemessige forhold som en nasjonal rammebetingelse og har synspunkter og forslag til hvordan landets skattesystem for private investorer bør endres.
Det er ikke er mulig å trekke en generell konklusjon om skattens betydning ut fra de få BAs som har vært med på mine samtaler. Slike synspunkter fra BAs må sees i sammenheng med de ulike skatteforhold for de private investorer i de ulike land.
En gjennomgang av skattesystemene viser at Storbritannia og Frankrike har innført skatteinsentiver og skattelette for å stimulere privat sparekapital til investeringer i nyetablerte bedrifter. Både Storbritannia og Frankrike har i tilegg målrettede skatteinsentiver som er rettet mot utviklingen av forretningsideene i bedriften, så som skatteinsentiver for å øke FoU. Slik fremstår disse to landenes støtte til unge og små vekstbedrifter som en helhet, hvor de private kompetente investorene er en tydelig integrert del av politikken. Dette perspektivet og denne helheten mangler i den norske skattepolitikken.
Storbritannias ulike insentiver for privatpersoners investeringer er det mest avanserte i Europa. Privatpersoner og BAs gis skattelette for både kapitalgevinster og kapitaltap og skattelette på investeringstidspunktet.
Skatteregimet som er bygget opp omkring konseptet som kalles Young Innovative Companies (YIC) i Frankrike er også et resultat av en gjennomtenkt og gjennomført politikk for å støtte opp under etableringen av nye vekstbedrifter.
Hovedprinsippet i disse landenes konsepter er å gi skattelette samtidig som det gis målrettede skatteinsentiver for en samfunnsøkonomisk nyttig og viktig kanalisering av sparekapital.
Norge har 0 skatt på kapitalgevinster fra aksjeutbytte og aksjesalg mellom selskaper og er blant de beste med hensyn til insentiver for økt FoU, gjennom Skattefunn/IFU og OFU, men mangler en skattepolitikk for å stimulere til kanalisering av privat sparekapital til næringslivet.
Hva bør gjøres i Norge?
"Storbritannia er ledende i Europa når det gjelder tidlig fase finansiering. Nylig foretok den Britiske Business Angel Foreningen i samarbeid med NESTA et av de største forskningsprosjekter som er foretatt i Europa om business angels", sier Rasmus Falck til NorBan".
Skatteinsentiver, skattfritak og skattereduserende tiltak er markedsorienter hvis de virker slik at det offentlige overlater til markedsaktørene selv å beslutte hvor det skal investeres. Myndighetene i Storbritannia er tydelige på dette og presiserer at den overordnede tanken bak skattepolitikken og insentivene er at markedsaktørene selv vet best hvilke områder og hvilke innovasjoner som har de største potensial for økonomisk vekst. Offentlig direkte økonomisk støtte vil ofte få uheldig virkninger da myndighetenes manglende businesskompetanse ikke fører til ”the picking of the winners”. Denne forskjellen uttrykkes av myndighetene i Storbritannia, med en tydelig uttalt preferanse for de markedsstyrte insentivene. Slik som ordningene for både skatteforhold og offentlig støtte i Storbritannia må forstås, er at de markedsbaserte insentivene må være førende for hvor den offentlige dirkete økonomiske støtten skal kanaliseres. Jeg mener en norsk politikk for økt satsing på unge kunnskapsintensive bedrifter, må tuftes på en skattinsentivpolitikk som har de samme prinsipper som i Storbritannia.
Artikkelen bygger på studier i 5 land fra 2007. Skatteforhold i enkelte land kan være endret.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar